Novella handler om en mann som, sitter på et tåg. Han tenker på livet med en dame han var sammen med, og han går ikke av på den stasjonen han pleier han blir bare sittende, for det er der han gikk av når han skulle til henne. Han blir bare sittende å tenke å tenke på livet tidligere sammen med henne, og dagen han har vert igjennom. Han har godt fra bar tilt bar og er ganske full.
Konflikten i denne novella er at personen han liker er ikke der hos han lenger. Man får ikke vite hvordan dette har skjedd men man kan vel gå ut i fra at det er ho som har slått opp med henne, men man kan ikke være helt sikker. En anen konflikt kan være at han har begynt å drikke for mye.
Novella starter rett på handlinga. Men hopper lit i tid, mannen som sitter på toget tenker tilbake i tid på tiden sammen med henne. Vendepunktet er nor han bare blir sittende på toget for bi stasjonen til der vor hun går av og der han pleide å gå av. Fortelingen er fortalt i personal synsvinkel i førsteperson. ” Eg ser ut på stasjonen i regnet.” ( fra novella Togsong av Frode Grytten).
Forfatteren bruker en del gjentakelse for eksempel ” det er over. Det er ikkje over.” forfatteren bruker nok disse ordene for å få fram at mannen som sitter på toget tenker at livet er slutt men at han må jo gå videre. Jeg vil si at det er en åpen slutt. For forfatteren sier ikke hva som skjer helt konkret i slutten av novella.
Man får vite at hovedpersonen er trist gjennom tankene hans. Hen er nok lit usikker på hva han skal gjøre nå. Den perioden han er i nå er nok ikke så lett. Miljøet rund han er ikke så bra det er fulle ungdommer og det er dårlig vær. Alt er bare trist å grått.
Temaet i novella er nok kjærlighetssorg, og jeg tror at forfatteren prøver å si at selv om livet går lit utforbakke må man ta seg sammen å gå videre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar